Vårres "Væran Rundt"

Skipper Brage var tidevis meget oppgitt progresjonen i regattaen. Med han som skipper var vi første båt ut fra brygga (det har han ikke lært av far). Bestefar og far jobbet som helter på dekk mens bestemor og mamma passet Aurora.

Skipperen brølte ut sine kontraordrer (det er noe han har etter sin far) og mannskapet utføret halve jobber som aldri før.

Mannskapet fikk orden på sysaken og skipperen kunne lene seg godt tilbake i trygg forvissning om at han hadde ført Ariel inn blandt de fremste båtene i starten og at den ledelsen vi der fikk skulle ingen ta fra oss. Det holdt stikk. Etter mange krysslegger, med reving og krengning, ble vi første båt over mål. Barna var overbevist om at vi vant selv om vi ble nest sist etter LYS beregningene. (så ingen grunn til å forklare dette urettferdige beregningsystemet for barna, tipper at mannskapet på Heureka fikk full opplæring)

Først over målstreken ble feiret med pølser og kjøttboller til barna og middelhavs bord til de voksne (takk Tone)

Etter noen runder i apparaturen sammen med Benjamin og Magnus, i skolegården på Helligvær, var det premieutdeling og bespisning i samfunnshuset. Ungene var meget fornøyd, det var også opphavet, med dagen og de sovnet raskt inn. Besteforeldrene passet på mens far tok all ankerdrammen for seg selv sammen med Olav, Remi og Kai.

Etter en noe nølende start lå vi relativt bra an inntill Skipperen kastet en blinkesko i havet. Dette tok vi som et tegn på at han ønsket å teste oss så vi seilte tilbake og plukket opp skoen med stor presisjon. Skipperens karistiske latter runget over båten når han pekte bakover og ropte "sko, sko...." Da forsto vi at han drev helvete med oss. Skoen ble hentet og skipper fratatt sko og briller. For å ta inn det tapte heiste vi spinnaker, fightet med Springer, og tok igjen de andre på målstreken.

Herlig....................

Rett etter målpassering ble skipperen hentet for dopingkontroll. Godt at ankerbrusen ennå stod urørt i skapet.....