Vestfjordseilasen 2010

Espen ble desverre aldri så frisk at han kunne være med og det var trist for alle parter. Det ble da et rent damemannskap bestående av Tove. Liv Anne og Anne. Gyda ble med som blindpassasjer og fungerte som jægersjef underveis. På turen ble vi røyksugne og gav 2800 rpm på motor for å nærme oss en Bavaria med røyk ombord. Jeg observerte da noe lys røyk som kom ut av eksosen og kontaktet Jakhel som anbefalte oss kun å bruke motor i nødsfall og inn/ut havner. Vi ble således tatt under slep av Pulverheksa til stor jubel der ombord.

På nordskott ble strategien lagt og damene la opp planen som skulle vise seg å bli en suksess. Planen var enkel - etter havrettsbordet skulle damene sjarmere Pulverheksa og skipets mannskap såpass at deres forberedelser til regatta ble forstyrret. De lykkes med dette. Del to av planen var å gå lenger ut i havet enn de andre for å hente vinden som var varslet fra sørvest for så å skjære mot mål med høy hastighet. Skipper skulle kjøre spinnaker mens Liv Anne skulle ta roret (for første gang) hvis det ble aktuelt. Noe det også ble.

Jeg hadde det ærefulle oppdrag å holde skippermøte på Nordskott. Deltagerne begynner å bli så rutinerte at det hele er en ren formalitet.

Etter skippemøte hadde damene bearbeidet konkurentene såpass at veddemålet fra 2007 ble gjort opp av Lauritsen. Veddemålet ble fremsatt av Pulverheksa ved at han ropte bakover til oss, noen hundre mete fra land, i vindstilla "Første båt i mål får en øl runde av taperen". Veddemålet ble akseptert og mens han lå i stilla seilte vi forbi og vant.

Vi fikk en god start. Frisk fin vind og god fart. Etterhvert kom spinnaker opp og vi holdt god fart. Liv Anne gjorde en god jobb på roret. Damene jobbet som noen helter. Vi tapte litt terreng på veien over da vi gikk nesten lengst mot nordvest. Når vi begynte å gå mot mål så vi at de i midten hadde møtt vindstilla og vi lå nesten helt i tet før vi også møtte vindstilla. Båtene i midten fikk nå seilevind. Klarte å holde baugen mot mål helt til jeg måtte late vannet. Når den øvelsen var over hadde vi baugen vendt mot Nordskott. Vi tapte 300 meter på båten foran før vi igjen hadde riktig kurs. Noe vi fikk etter gode ideer fra Tove. Jeg kunne nå se at de fremste båtene nærmet seg målstreken og at Pulverheksa snart ville passere mål. Stemingen var noe dempet og skipperen begynte å lære seg sangen "Min båt er så liten og havet så stort.....". I de sene natte timer ble det inngått veddemål med Pulverheksa at taperen skulle heises opp i masten og synge denne sangen. Anne som hadde forholdt seg rolig kikket under storseilet og sa " Næmen er det ikke Spleis som ligger nedenfor oss?". Spleis??????? Vi kan da ikke ha seilt så sakte. Jeg kikket under storseilet å der fikk jeg se et nydelig syn. Det var Heksa som lå der og da viste jeg at nå slipper jeg å synge. Vi fikk opp farten. Det lå mange båter å drev mot mållinjen. Jeg så en luke oppe ved land og kommanderte damene tilå være helt stille. Kanskje ingen så oss og fikk tettet igjen. Da vinden døde hadde vi 6 kts fart. Vi strammet inn seilene og seilte på den vinden båtfarten gav oss. Vi nærmest suste gjennom feltet til måpende blikk. Som båt nummer 3 i mål og vinner av vår klasse utbrøt Liv-Anne tidenes Primalskrik og jubelen stod høyt.

Dagen etter var det meldt kuling fra sørvest og vi startet tidlig over. Det blåste 25 kts over fjorden og vi seilte med 2 rev. Pulverheksa ventet på oss på Nordskott og slepte oss gjennom Grøttøyleia. Vi krysset oss deretter til Bodø. Turen tok 12timer. Anne ble dårlig men når hun fikk roret gikk det bra. Hun stod fjellstøtt og seilte båten egenhendig til Bodø i 5-6 grader, vind på opptil 32 kts fra sørvest, 2 m sjø og kraftig regn. Sjøsprøyten fikk hun i ansiktet under hele turen. Imponerende! Uten Anne måtte vi ha lagt til på Norskott. Forseilet fikk seg mye juling men det ser ut som om det har holdt. Takk til Bobo segel.